I'm so heartbroken.

I wrote this a few days ago.

This hurts. Really bad. Leaving America, my American life, my American family and my American friends is the worst thing I've ever had to do. I was expecting it to be hard but not this hard. My brain and heart is still in America. I feel American, not Norwegian. I feel like I don't belong here. I'm so heartbroken. I've never felt like this before and I don't know what to do to feel better. The only thing I can think of is jumping on the next plane back to Smyrna, my home. Of course it was really good seeing my friends and family again when I got back to Norway. But it's so weird. Cause everything is the same. It feels like Norway has been paused for 10 months while I've been living this whole other life on the other side of the world and I've grown so much. It doesn't make sense to me at all. Nothing makes sense. I don't know what to do but laying in my bed crying. I just wanna go a few weeks or months back in time. Or just a year ahead, cause that's when I'm going back to my home. But I know that no matter what it will never be the same. And it breaks my heart thinking that all of this, all of the fun times and the awesome memories are over. I was living my dream for 10 months and then suddenly one day it was all over. I have to learn how to live as a Norwegian again. I'm American now and I feel like I don't really fit in anymore. I know that it will get better. But it will take some time and it's gonna be hard in the beginning. A part of me will always be in Smyrna and a part of me will always be American. This is the year I grew, I changed and I found myself. Letting it go to start living my Norwegian life is really hard and I don't know how to do it. I haven't even unpacked cause that makes it more real. I'm still living in the American time zone; sleeping all day and staying up all night so that I can talk to my American family and friends. That's the only thing that helps. But it kind of hurts too. People keeps telling me I have to stay strong but I don't know how I can stay strong in this situation. All I can say is that this sucks. I feel so lost and alone. 

 




6 kommentarer

Postet av: Emilie
Dato: 18.06.2013 kl. 11:16 Blogg:


Det blir bedre etterhvert.. Men som utveksingselev selv relaterer jeg meg 100% med det du skriver. Omvendt kultursjokk og et massiv savn kommer liksom med en gang man er hjemme, trist nok. Men det blir bedre etterhvert da. Jeg har vært hjemme i èn måned nå.... og det er liksom litt bedre nå. :)
Postet av: Marthe
Dato: 18.06.2013 kl. 21:44 Blogg: http://martheinusa.blogg.no


Hei kjære deg! Vil bare si at jeg skjønner så altfor godt hvordan du har det da jeg var i akkurat samme situasjon som deg for et år siden. Du er nok lei av å høre at det blir bedre med tid, men det er faktisk sant. Savnet etter usa og det amerikanske livet ditt kommer alltid til å være der, men det kommer til å bli lettere å leve i Norge igjen etter hvert. Det tok tid å tilpasse seg i USA og det tar tid å tilpasse seg til Norge igjen. men jeg lover, det blir lettere og lettere etter hvert. og du kan jo se frem til å reise tilbake igjen neste år <3 håper du får det litt bedre snart!
Postet av: achristine
Dato: 03.07.2013 kl. 15:20 Blogg: http://achristine.blogg.no


Håper det er bedre nå, må nok være en kjip følelse! Bra du skal tilbake neste år, og kanskje universitet!

Kan du ha spørsmålsrunde snart? Har så mange spørsmål! :-)
Postet av:
Dato: 21.07.2013 kl. 13:40 Blogg:


Kan du ha en spørsmålsrunde? Sånn at de som skal reise på utveksling i år, kan få litt "ekstra" informasjon?:)
Postet av: Ivana Jokic
Dato: 05.08.2013 kl. 10:50 Blogg: http://ivanajokic.blogg.no/


Jeg har fulgt bloggen din det siste året, og den har virkelig hjulpet meg, i og med at jeg skal på utveksling til USA selv. Tusen takk Amalie! Håper ting begynner å bli litt lettere for deg.
Postet av:
Dato: 09.08.2013 kl. 00:16 Blogg:


Kan du kanskje starte med bloggingen igjen snart?:) Savner den...

LEGG GJERNE IGJEN EN KOMMENTAR: